arne.jpgArne Garborg

Han er født og oppvokst på jæren på en gård i Time kommune i 1851. Faren hans ble kristen og pietistisk når Arne var 9 år gammel, dette førte til at Arne flyttet fra gården enda han var odelsgutt. Han studerte og bodde i Risør. Han ble utdannet lærer og deretter begynte å jobbe mens han skrev artikler og dikt. Han var gift med Hulda Garborg.

I 1870 tok faren selvmord, Arne følte seg skyldig i farens død fordi han hadde flyttet fra gården slik at faren måtte selge den. Dette er et tema som har dukket opp i flere av diktene.
Han dro senere til Oslo for å studere og skrev samtidig artikler for Dagbladet. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten og i 1877 Fedraheimen der han var redaktør fram til i 1892.
Rasmus Steinsvik og Arne grunnla avisen Den 17de Mai, som senere skiftet navn til Norsk Tidend.
Arne var veldig opptatt av Henrik Ibsen, men ble mer opptatt av Georg Brandnes og politiske ideer. Han tok parti med Bjørnson og stod for demokrati og rettferdighet og tok avstand fra kirken. Han kjempet for landsmålet og skrev samfunnkritiske romaner og skuespill og var også en av de første som skrev naturalisme. På 1890-tallet endret hans holdning til kirken seg og han var opptatt av etikk og skrev mye om kristendommen, men en mer åpen kirke.
Han skildret også naturen godt og var trolig en av de beste naturskildrerne

På slutten fikk han lønn fra staten for å oversette en rekke bøker til norsk. Han fikk ikke skrive dikt fordi idéene hans ble ansett som farlige. 3 år før han døde fikk han en hedersgave på 100 000 kr.
Arne Garborg døde den 14. april i 1924.

Romanene hans er:
Bondestudentar (1883)
Mannfolk (1886)
Hjaa Ho Mor (1890)
Trætte mænd (1891)
Fred (1892)
Diktsamling:
Haugtussa (1895)

Kilder: ?